Tilsammen 10 av våre ansatte og 3 av deltakerne våre er med, enten i konferansegruppa, som foredragsholdere eller for å demonstrere kommunikasjonshjelpemidler.
Med en tittel som "Språk = Makt", er det viktig at årets ISAAC konferanse også tar debatten; «Er ASK språk?». ISAAC Norge mener det er på høy tid å anerkjenne ASK som språk, slik at ASK-talende barn, unge og voksne får lovfestede rettigheter gjennom opplæringsloven til å få opplæring I og PÅ sitt språk, av kvalifiserte pedagoger/spesialister med relevant ASK-kompetanse.
ISAAC Norge sier:
Det er nå 14 (!!!!) år siden Stortinget fattet et ENSTEMMIG vedtak som skulle likestille rettighetene til elever som trenger alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) med rettighetene til elever som får tegnspråkundervisning eller talespråkundervisning i Opplæringsloven.
Disse vedtakene har ikke blitt fulgt opp. Det betyr at svært mange barn (som ikke har talespråk) har vært passive tilskuere til andres læring gjennom mange år. Hvis stortingets enstemmige vedtak hadde blitt fulgt opp, hadde mange av disse barna for eksempel lært seg å lese og skrive. Vi forutsetter at man klarer å sette seg inn i hva dette betyr for livskvaliteten til hvert enkelt barn som ikke kan benytte hender til tegnspråk eller munn til tale.
Disse vedtakene er svært viktige, fordi de framhever at ASK er elevens språk og skal erstatte alle de funksjonene tale vanligvis har, men de blir altså ikke fulgt opp etter intensjonen. Elever med behov for ASK skal utløse tilsvarende rettigheter som døve elever som bruker tegnspråk. Når et barn trenger tegnspråk, utløser det ressurser for å lære barnet og nærpersoner denne måten å kommunisere på. Når barnet begynner på skolen, legger skolen klasserommet og undervisningen til rette slik at eleven som bruker tegnspråk, får forsvarlig utbytte av undervisningen. Dette er gode og riktige tiltak.
Slik er situasjonen dessverre ikke for barn som trenger ASK. Kompetansen har økt i de senere årene, men det mangler lovverk og kompetanse som tilsvarer det som finnes for tegnspråk. Når et ASK- talende barn begynner på skolen, blir undervisningen ikke
tilstrekkelig tilpasset elevens kommunikasjonsform og kompetanse.
I stedet for å omtale ASK som språk – og som elevens forutsetning for å lære - blir ASK bare omtalt som en form for spesialpedagogikk.
Sammenblandingen av pedagogikk, hjelpemidler, språk og helse kan skyldes at gruppen som bruker ASK, er svært sammensatt. I enkelte situasjoner benytter lærere grafiske symboler som et pedagogisk verktøy, men når man bygger opp kommunikasjonssystemer for elever som trenger tusenvis av grafiske symboler, går dette ut over skolens vanlige pedagogikk eller spesialpedagogikk. I likhet med tegnspråkundervisning (eller samisk) bygger de en språkform som gjør det mulig for eleven å lære skolens øvrige fag.
Uten et fungerende ASK- system vil eleven bare bli en passiv tilskuer til de andre elevenes læring. Med et fungerende ASK- system kan de stille spørsmål, undre seg, kommentere og delta i diskusjoner på lik linje med elevene som bruker talespråk. Noen av elevene som bruker ASK, vil trenge spesialpedagogikk i likhet med noen elever som kan snakke med munnen.
Det er utenkelig at en elev som trenger tegnspråk, blir satt på skolebenken uten å ha muligheter for å lære og bruke tegnspråk. Enda mer utenkelig er det at læreren til en elev som trenger tegnspråk for å lære, bare benytter tegn av og til som et pedagogisk grep.
ISAAC Norge ser med STØRSTE ALVOR på at denne formen for diskriminering har pågått over så lang tid.